Tørrfiskens kulturhistorie og samenes historie
Da tørrfiskhandelen knyttet sjøsamene til det europeiske markedet, hadde de allerede i lang tid vært leverandører av skinn og pelsverk til Europa. Tørrfiskhandelen ble på 1200-tallet grunnlaget for etablering av norske fiskevær på Finnmarkskysten, i et område som både Norge, Sverige og Russland gjorde krav på. Fiskeværene ble knyttet til tørrfiskhovedstaden Bergen, men på grunn av Finnmarks plass på verdenskartet, med uklare landegrenser og svak tilstedeværelse av statsmakten, kunne samene også handle med svenske, engelske og nederlandske kjøpmenn i det 16. århundre.

Samene var bosatt i fjordene og var språklig, kulturelt og religiøst adskilt fra de norske bosettingene. Prisfall på tørrfisk ved inngangen til det 17. århundre førte til økonomisk kollaps i de norske fiskeværene, men de sjøsamiske bosettingene hadde mer fleksibel og variert økonomi og ble derfor mindre berørt.

22
Tiden fra siste halvdel av 1800-tallet og fram til etterkrigstiden bød på store utfordringer for sjøsamene. (…) 

Til tross for mange tilbakeslag består sjøsamisk fiske og tørrfiskproduksjon den dag i dag. Men tilbakegangen i selvproduksjon av tørrfisk i de sjøsamiske områdene er nå kritisk og det haster med tiltak for å bevare og videreføre den tradisjonelle kunnskapen om tørrfisk-tilvirkning og for å vedlikeholde verdikjeden for husholds-basert småskalaproduksjon av tørrfisk.

(Hele artikkelen kan leses her, og også i Einar Eyþórssons bok Arv og miljø i nord – Sjøsamisk arv i en turbulent tid).